Bømark er det vestlige hjørne av Holla på grensa mot Drangedal. Navnet uttales Bømærk. Bø betyr en innhegna rydning i skogen og mark betyr ei vidde.
Skyld: Bømarkseter er ikke medtatt i Hollas matrikul av 1665. I 1707 fulgte den Holtan ved auksjonen, men med egen skyld, 2 kalveskinn. I 1823 ble skylda 2 ort. 1866: 4 dl. 2 ort 12 skill. = 8.51 mark.
Eiere:
Generalmajor Arnold (1707-17) kjøpte Børnark, sammen med Holtan.
Geheimeråd E. C. Adeler (1717-22) likeså.
Rådmann Peder P. Baar, Skien (1722-28) likeså.
Brukerne på Holtan sendte kuene og sauene sine til Bømark på beite om sommeren i disse åra. Her var ypperlig havnegang, så setersankinga var både stor og god hvert år. I 1723 fortalte blåboka at det kunne drives ut 4 tylvter bjelker hvert år fra skogen. Når tylvtetallet ble så lågt, skyldes nok dette at det var så lang veg til Norsjø. Tradisjonen sier at Peder Baar og naboen Peder Tveit i Drangedal ikke kunne bli enige om hvor grensa mellom eiendommene gikk og resultatet ble at Peder Baar solgte både Holtan og Bømarkskogen til Peder Tveit (1728-1760) for 524 rd. Sønnen Stian Pedersen, ca. 1760-96. Stian flytta til Holtan, der han døde i 1795.
Nå ble eiendommen delt mellom Per og Jørgen Stianssønner (1796-1826 ). Da faren døde var de umyndige, men enka Aslaug Jørgensdatter, som ble g. m. Anund Gundersen Aasen fra Lunde styrte til Per ble myndig i 1802. Eierne av Holtan dreiv tømmer om vinteren fra skogen og like til Norsjø. Det fortelles at de klarte omlag 7 tylvter hvert år på 2 hester. De tok det slankeste og fineste, en stokk på hver vende.
Som tidligere opplyst, solgte Per Stiansen Holtan og Jørgen Stiansen Hagan Bømark i 1826 til kjøpmann Lars Barnholt i Skien for 1.280 spd. De tok unna havnerett og brennefang. I 1860-åra ble disse rettighetene også solgt til S. D. Cappelen, Ulefoss, som hadde kjøpt Bømark i 1859 ved tvangsauksjon.
Jordeboka av 1866: Oppdyrka seterstøl 24 mål av middels beskaffenhet. 10 mål utslått av mindre betydning. Årlig utså: 1/8 tn. hvete, 1/4 tn. bygg, 3 tn. poteter. Årlig avling: 3/4 tn. hvete, 3 tn. bygg, 18 tn. poteter og 16 skpd. høy. Husdyrhold: 2 kuer og 2 sauer. God skogshavn. Furu- og granlast til årlig netto 150 spd. Et lite vannfall og ikke ubetydelig fiskeri.
Sveinung Pedersen var bruker i 1865 og var 66 år. Kona Margit Halvorsdatter var 48, Peder 30, Ingeborg 18, Anne 13 og Severine 9 år .
|