Dorholt.
Av Olav Stranna. (1921)
Gn. Dodruholt?, Darald 1528, 1585, 1593, 1602, Doroldt med Haugland 1665, Dorholt med sætrene Womstul og Medheien 1723.
Tyding: Fyrste deil av ordet kan vera same slag som dør, kan her vera munninga av Skoeelva, eller det kan koma av eit gamalt plantenamn, dodra, no daadre; holt: skogholt.
Gml. skyld 4 tnr. 2 meler.
|
1528: Tibrit paa Darald; ,,gjengierd''. - 1594 Folkvard D.
1605 og 11: Stein D.s. gods: Dorholt 4 tnr., Grini 3 tnr .
1644 eig han 14 tnr. 4 meler i alt. Stein er son til Folkvard.
1645 er her desse vaksne: Stein med kona, sonen Hans, dottera Kari, 2 tjnestgjentur.
1647: Gode lunder (: herlegdomar) til.
1657: 3 hestar, 13 kyr, 20 sauer, 3 griser.
1665: Vetle Grini, sonen aat Stein, eig garden, som Eilev brukar. Her er tømberskog og ei kvern. ,,Item en saug som bonden selv bruger, skjærer 5000 bord aarlig.'' Saar 8 tnr., avlar 30 tnr. - 2 hestar, 9 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer. Humle; noko rudningsland. Haugland er ,,ødeplads''.
1665 merkt um Vetle, at han or 52 aar. 3 tenestgutar.
Dorholt var fraa gamalt kjent som ein av dei gildaste gardar i bygda; ,, Dorholt landebrug'' kallast det i seinare tid. Stor skog høyrde til, og serleg var det sag- og mylnebruket som gav garden slikt verd. So var det ikkje underleg, at dei rike herremennene fraa byen gjerne laante pengane sine til Dorholtbonden mot pant i garden.
Stein Dorholt, son til Folkvard - sj. ovan -, var ein rik odelsbonde, megtig og sjølvbyrg, som det gjeng fleire segner um. ,,Bonden skerrer self'' (skjerer sjølv) heiter det um han ein stad i lensrekneskapa.
Sonen hans, V etle, fekk garden etter. 1679, 24 . mars er det skifte etter Vetle Steinson; det er lyst fraa ,,Skeens prædikestol '', so kreditorane kunde faa vita det. - Han aatto daa halve Dorholt og tredjeparten av Grini; den andre halvningen av D. hadde Eilev Giunnulvson, - sj. Dorholt ætt.
Vetle hadde daa 3 hestar, medelpris 10 rdl., 4 kyr (2 svartsidute, 1 kvitdroplut og 1 brundroplut). pris 3½ rdl., 1 ukse, 1 kvige, 4 aarsgl. kalvar, 12 sauer og 5 geiter. - Mange sengklær. - Kvern og sag. 400 skorne bord ved saga. - 22 tnr. korn. -Eigedom for 495 rdl., men gjelda var 567 rdl. Dei største kreditorar var Jokum Cuhr, borgar i Skien, 450 rdl. og lagmann Klaus Anderson 116 rdl. Det rakk til aa dekkja 3 mark 4 skl. for kvar daler.
Cuhr fekk halve Dorholt og tredjeparten av Grini. M. a. fekk han ogso 6 tnr. korn; av det gav han ,,den
fattige enke'' 2 tnr.
Klaus Andersen fekk rn. a. krøtera og 3 tnr. korn, ,,och er at agte at dend fattige enke formedelst bøn
och forbøns schyld paa Herr Laugms gode behag blef for hendis fattigdombs schyld gifuen 1 tønde af forschrefne korn.'' Saga skulde ogso Cuhr ha.
Slik gjekk det med sonen til den rike Stein Dorholt.
1691 maa ogso Eilev gjeva fraa seg sin gard til Cuhr. Her kjem det meste av det brevet, det syner
oss ei nedgangstid, me ser koss dei fyrste gardane av det fagre og skogrike og fiskerike Landsmarka med sine herlegdomar gjeng over til framande herremonner, medan bøndene sit att som leilendingar og husmenner.
,,Kiendes Jeg Elef Gunnulfsen boendes paa Dor-
holt i Lunde herredt, og hermed witterlig giør at Eftersom dend Sl. mand Jochum Cuhr paa skifted efter min salig værfader, Wetle Stensen, Dorholt Anno 1679 d. 14 marty, hafuer till fuldkommen udleg bekommit een deell odels jordegods, her udi gaarden bemelte Dorholt for Toe hundrede og halftrediesenstiufue rixdl., og desforuden Anno 1680 d. 23 novbr. bekommet mit pantebref, paa ald bemelte gaards firre tønder , med bøxel, og herlighed for fire hundrede rixdl. Jeg hannem da med ofuen skrefne skyldig vaar, hvilket lovlig til tinge ehr publicerit, ligeledes hafuer Jeg til vel bemelte Jokum Cuhr d. 22 marty Anno 1683 for førgetyfue rixdaler pantsat En ødegaard under Dorholt beligende, veed nafn Hougeland - - - hvilket aldt forschrefne pantsatte gods, den salige mands Jokum Ciuhrs efterladte hustrue Dorthe Pettersdotter, Barchmanch (?) nu ved retten efter foregaaende stefnemaal idag søger at larde taxere og Sig efter loven til eyendomb giøre, hvorfor eftersom min leylighed iche ehr eller maa skee kand blifue, ,saadan Capital med Sin tilbørlig rente, at erlegge og betale, og om godset nu sku1Ie taxeris og hende udlegges samme 4 tøn-der 0g 2 meller, iche till den fulde summa, skulde kunne opløbe, så hafuer ieg nu till videre schade og omkostning forekomste, udi Rettons bivær og med min kierre
hustrues Halbiør Wetlesdotters javilje og samtøke forskrefne odelsgods i bemelte Dorholt og Hougeland fuldkommeligen afstaad , Saaledis att ieg for forschrefne firehundrede og førgetiufue rixdlr. till odel og eyendomb herved Selgor Skiøder og gansche af hender fra mig Min hustrue, børen og arfuinger till Welbemelte Dorthe Salig Jokum Cuhrs og hendes børen og arfuinger, fire tønderodelsgods udi forschrefne Dorholt og 2 meller i - - - Hougeland - - -- - uden ald anke til fuldkommen odel og eye schall niude, bruge og beholde till at giøre sig saa nøttig og gafnlig, Som aller bedst schee kand, og ieg efter dags, imidlertied, Jeg gaarden Dorholt bruger og beboer ichun som hendis leylænding, at
ansees og derudi med hugst, brug og andet schall forholde mig efter loven, hvilket om anderledes scheer - (at jeg) forser mig imod lovon - Skall ieg uden nogen proces eler laugemaal gaarden afvige og hun hafue magt anden leylending paa den at sætte.
----------------------
Actum Dorholt i Lunde herredt d. 25 may anno
1691.
Ellef Gunnulsen Egen haand
(L. S.).''
1711 sk. etter Per Eilevson, leiglending. 2 hester, 2 kyr, 1 ukse, 4 kvigur, 1 kalv, 2 sauer, 1 geit, 4 griser. Garden høyrer til Michel Poulsen, postmeister i Skien.
1715: Medame Ringkjøbing er eigar; ein herr Cuhr agtar seg aa taka han att og lyser ,,pengemangel''.
1723: Ringkjøbing eig han no og. Vomstul og Meheida er setrar, 3 husmenner. Or skogen 4 tylvter sagtimber aarleg. Beite nok til krøtera. Aargangs kvern; mèl for aalmugen, skattar 2 rdl. aarleg. Saar ½ tn. bygg, 1 tn. bl.korn, 9 tnr. havre, avlar 35 lass høy. 2 hestar, 16 kyr, 12 sauer. Gjenge fram 1 tn. sk.verd.
1729 blei garden kjøpt av Didrik von Cappelen for 507 rdl. Cappelen var f. i Hamburg 1699, d. paa
Kolstad i Helgja 1768. Sonen hans med same namn, f. 1734, var den rikaste borgaren i Skien ; daa han
døydde 1794, hadde han 17 tnr., 4 huder jordegods i Lunde og Holla. Sonen hans igjen med same namn
f. 1761, d. 1828; baade han og faren titulerast ,,til Mæla''. 1800 var det sk. etter fyrste kona hans;
nemnast ,,Dorholt landebrug'' : Dorholt, nordre og søre Grini, med store skogar, to sager, tegleverk og
mylnebruk verdsett i 10 000 rdl. - Sonen hans att med same namn, f. 1795, d. 1866; kjøpte Ulefoss jarnverk 1836. I Cappelen ættesoga nemnast ,,Dorholt landebrug'' som noko av det som lagde mest av seg av det Capp. daa dreiv med. - Hans son Severin D. v. C., f. 1822, d. 1881, var so eigar, og no sonen hans igjen D. Cappelen, f. 1856.
Um Dorholt skal elles dette merkast: 1756 stod desse husa paa garden: 2 stugur med 4 huslyder,
2 stolpebuder, 4 løder og 2 laavar, 2 fjøs, 4 stallar, 2 vedskjol, 1 badstugu.
Det var 1741 at Capp. fekk privelegium paa aa driva teglverk og pottemakeri paa D. - 1801 er her to huslyder, den eine er Torleiv Person, sj. Dorholt ætt.
1831 daa garden gjeng over til ein yngre Capp., bli han verdsett i 12 000 rdl.
1835 bli gard og plassar verdsett i 4600 og skogen i 11000 spd. Husa til teglverket i 600 daler.
Same aaret bur paa D. skyld 73 personar; her er 8 husmenner. Saar 3 tnr. bygg, 12 tnr. havre, 20 tnr.
poteter. - 2 hestar, 9 kyr, 30 sauer, 2 geiter, 1 gris.
1851 var det uppgong av deilerne mot Hanto, Skjella, Øygarden og Aasen.
Um Dorholt sag- og mylnebruk sj. II b. Sj. ogso Tyri gard.
Plassar under Dorholt:
Piprud nemnt 1711, 2 pl.,
Saga, ogso nemnt daa; her pottemakarverket.
Settendal,
Smestad 2 pl. og
Aamot.
Paa sudsida av Skoeelva mot Landsmarka er ein skogklædd mo, Sagamoen, som i gamal tid skal ha
vore uppdyrka, det han og berer merke etter.
Ætter på gården:
|
 |
Folketelling/Census
1801: Dorholdt
|
1. Gård:
Tollev Pedersen
|
Husbonde
|
53
|
Begge i 1ste ægteskab
|
Gaardbruger
|
Anne Olsdtr
|
Hans kone
|
41
|
Begge i 1ste ægteskab
|
|
Kari Tollevsdtr
|
Deres børn
|
20
|
Ugivt
|
|
Peder Tollevsen
|
Deres børn
|
16
|
|
|
Joen Tollevsen
|
Deres børn
|
12
|
|
|
Birgit Tollevsdtr
|
Deres børn
|
7
|
|
|
Ole Tollevsen
|
Deres børn
|
4
|
|
|
Steen Tollevsen
|
Deres børn
|
1
|
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
Børte Gunliksdtr
|
Er her til huse
|
78
|
Enke efter 1ste ægteskab
|
Har ophold af gaarden
|
2. Gård:
Knud Pedersen Husbonde 41 Begge i 1ste ægteskab Gaardbruger
Guro Nirisdtr Hans kone 48 Begge i 1ste ægteskab
Svanoug Knudsdtr Deres børn 18 Ugivt
Peder Knudsen Deres børn 16
Niri Knudsen Deres børn 11
Ellev Knudsen Deres børn 7
Tore Knudsdtr Husbondens moder 69 Enke efter 1ste ægteskab Nyder ophold af gaarden
Halvor Torbiørnsen Hans farbroder 70 Enkemand efter 1ste ægteskab Nyder hjelp af sognet
|
Folketelling 1865: Dorhold 299
|
Husholdning 1:
Johannes Brynnilds. driver Gaarden for D. S. von Cappelen g 44 f. i Holden Prgj.
Marnanne Tollefsd. hans Kone g 38 f. i Holden Prgj.
Tora Christine Johannesd. deres Datter ug 8 f. i Holden Prgj.
Gunnild Bertine Johannesd. deres Datter ug 6 f. i Holden Prgj.
Christen Andreas Johannes. deres Søn ug 4 f. i Bøe Prgj.
Husholdning 2:
Gullek Nils. Tjenestedreng ug 23
Husholdning 3:
Gilian Rither Qvægrøgter ug 22 mann fra Schveits
|
1Hest, 2 kyr, 10 sauer, 1 gris, 1/4 tn. hvete, 1/2 tn. Bygg, 2 1/2 tn Havre, 4tn.Poteter
|
Folketelling 1875: 299 Dorholt
|
Husholdning 1:
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Ole Halvorsen
|
Husfader
|
g
|
Gaardbr., Leilend.
|
1820
|
 |
 |
Anne Johnsdatter
|
hans Kone
|
g
|
Husmoder
|
1819
|
 |
 |
Husholdning 2:
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Hans Ellefsen
|
Husfader
|
g
|
Leilending
|
1851
|
 |
 |
Tholine Olsdatter
|
hans Kone
|
g
|
Husmoder
|
1850
|
 |
 |
John Olsen
|
Søn
|
ug
|
hjelper Faderen
|
1854
|
 |
 |
Ole Olsen
|
Søn
|
ug
|
hjelper Faderen
|
1858
|
 |
 |
Inger Olsdatter
|
Datter
|
ug
|
Budeie
|
1852
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tholine Halvorsdatter
|
Tjenestepige
|
ug
|
Budeie
|
1859
|
 |
 |
Lisa Halvorsdatter
|
Tjenestepige
|
 |
Budeie
|
1866
|
 |
 |
Anne Gunvaldsdatter
|
Fattiglem
|
ug
|
 |
1836
|
 |
 |
Husholdning 3:
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Nils Nilsen
|
Tilreisende
|
g
|
Landstryger
|
1796
|
 |
 |
Marn
|
Tilreisende
|
g
|
Landstryger
|
1806
|
 |
 |
Kreaturhold den 31te December 1875 - INTET
|
Eierens Navn
|
Heste, Føl
|
Stort Fæ og Kalve
|
Faar og Lam
|
Gjeder og Kid
|
Svin og Grise
|
Rensdyr og Renskalve
|
3 Aar gamle og derover
|
Under 3 Aar
|
Tyre, Oxer og Stude 2 Aar og derover
|
Kjør
|
Ungnøt og Kalve
|
Gunder Halvorsen Bækhus
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Utsæd i Aaret 1875
|
Hvede
Tønder
|
Rug
Tønder
|
Byg
Tønder
|
Blandkorn
Tønder
|
Havre
Tønder
|
Havre til Grønfoder
Tønder
|
Erter
Tønder
|
Vikker
Tønder
|
Græsfrø
Skaalpund
|
Poteter
Tønder
|
Andre Rodfrugter Maal Jord dertil anvendt
|
¼
|
¼
|
¼
|
 |
2
|
 |
 |
 |
 |
3
|
 |
|
Folketelling 1900: 35 - 1: Dorholt
|
Husholdning 1: Hovedbygningen:
Østen Østenss. Dorholt hf g Grb Leilænding 1852 i Saude Telem.
Ingeborg Karlsd. hm g Leilændingskone 1844
Østen Østens. s ug Gårds- og skogsarbeide 1877
Margit Torsd. Aalandsli tjenestejente ug Hus- og fjøsstel 1879 i Lårdal
Husholdning 2: Drengestubygningen:
Tyke Olavss. Dorholt hf g Grb Leilænding 1855
Anne Sveinungsd. hm g Leilændingskone 1860
Olav Tykesøn s ug Folkeskoleelev 1888
Gunhild Tykesd. d ug Folkeskoleelev 1889
|
På gården: Korn, potet - Kreatur - Fjærkre - Kjøkkenhage - Frukthage
|
 |
 |
|